Spisser / Tip
Spisser eller Tip/Tips som også brukes er essensielle for at du skal få max ut av en skyteklump. Spissene kommer i mange lengder, og disse er ofte tilpasset spesielle skyteklumper men det er ikke malen. Ofte kan man bruke flere lengder på samme skyteklump, hvor man ofte oppnår å endre egenskapene på klumpen – både i positiv og negativ retning. Det er ikke noen mal på hva som er rett. Det som er rett for deg, kan være problematisk for andre – og omvendt. Det gjelder å prøve seg frem
Synkehastigheter på spisser/Tip
Tabellen under gir en indikasjon på hvor fort et snøre synker. Men det er ikke en mal å man bør tenke at det er et gjennomsnitt for spisser/tips.
| Density | Sink rate – inch/sec | Sink rate – cm/sec |
| Hover & Slow Int. | > 0,5 | > 1,25 |
| Intermediate | 1 | 2 |
| Fast Intermediate | 1,5 | 3,75 |
| Sink 1 | 1,75 | 4,3 |
| Sink 2 | 2 | 5 |
| Sink 3 | 3 | 7,5 |
| Sink 4 | 4 | 10 |
| Sink 5 | 5 | 12,5 |
| Sink 6 | 6 | 15 |
| Sink 7 | 7 | 17,5 |
T-Tips eller Tungstein tips
T-spisser eller wolfram spisser som brukes på kraftige synkeliner og SKAGIT klumper. Spisser kan kjøpes ferdige med løkker eller fra bulkspoler i ønsket lengde. Nummeringen på T-spisser (T-10, T14..) henviser ikke til synkehastigheten som i tabellen over. Det indikerer vekten i grains pr. fot, for eksempel en T-Tip på 10′ veier 140grains, eller 8,7gram. En T-18 på 15′ veier 270 grains eller 16,7 gram. Synkehastigheten varierer med lengden på spissen, en lang synker raskere enn en kort av samme type. Tallene under er ganske representativt og en god rettesnor.
T6 Sink Rate – 7”/sek = 18 cm/sek
T10 Sink Rate – 8”/sek = 20 cm/sek
T14 Sink Rate – 9”/sek = 23 cm/sek
T18 Sink Rate – 10”/sek = 25 cm/sek
Litt historikk om skyteklumper
For en del år siden så var det ikke noe som het skyteklumper, men de ble laget av fiskere. Jeg hørte om dette på tidlig -80-tall og måtte prøve dette. En DT line i #10 fikk en modifisering. Den ble kappet i to like deler hvor den ene delen ble satt på backingen med den tynneste delen inn. På denne delen ble det så satt på 4 – 5 meter av den andre tynneste delen og så en fortom på en meter. Dette fungerte utmerket, spesielt når man satte på 20 m 0,60 nylon mellom backingen og klumpen. Det gikk så det suste.
Men det tok noen år før det ble utviklet skyteklumper. Først kom WF linene som tilfredsstilte noe, men ikke fullgodt. DT linene forsvant mer eller mindre tidlig på -90-tallet- stort sett – og WF linene ble dominerende. Skyteklumpene kom på slutten av -90-tallet. Siden den gang har utviklingen gått i en bratt oppoverbakke. Dagens skyteklumper og tilbehør er så gjennomtenkt sammensatt som det så langt er mulig å få til.
Dagens skyteklumper
Det finns flere typer skyteklumper, men i all hovedsak deles de inn i to grupper – SKAGIT og SCANDI.
SKAGIT klumper er ofte kortere enn SCANDI og har andre egenskaper. Begge trenger en skyteline og begge trenger spisser. Dette for å komplettere snøret. En annen forskjell er ofte at et SKAGIT snøre ikke bestandig har oppgitt noen klasse – eks. #9 – men vekt i grain – eks. 355 grs. Dette angir tyngden på snøret og gir derfor en indikator for hvilken vektklasse på stang dette passer på.
Bildet under viser oppbyggingen på et typisk SKAGIT snøre. Legg merke til lengden på de forskjellige elementene.
En SCANDI klump er lengre enn SKAGIT klumper og har andre egenskaper. Oppbyggingen på klumpen er ganske så forskjellig i forhold til SKAGIT. Fronttaperingen (front taper) er svært lang, mens at kroppen (body) er adskillig kortere. Når det gjelder snørevekt på SCANDI klumpene følger det svært ofte klasser – eks. #10 osv. Da vet man at om man setter det sammen med en skyteline i bakkant og en spiss i forkant så har man en komplett klump man kan kaste med.
Bildet under viser oppbygningen av et typisk SCANDI snøre med spiss/tip. Her ser man at SCANDI klumpen er markant lengre enn en SKAGIT klump (se bilde over). I dette tilfellet er spissen/tip totalt 15′ (fot).
